TUMBLE IN THE JUNGLE

Dansens Hus, Oslo 2018

Er en visuell taktil og sanselig forestilling for barn med fokus på fellesskap, humor, og anerkjennelse

Dette er temaer som barn kan kjenne seg igjen i, og som kan gi dem glede og berikelse i øyeblikket.

Tumble in the Jungle er tilpasset hørselshemmede og døve barn, som har fått altfor lite tilbud av dansekunst. Samtidig er forestillingen også for barn som ikke har denne funksjonshemningen, og kan slik sett være en samlende forestilling for alle barn.

På scenen møter vi to dansere og en døv musiker. Vi følger deres oppdagelsesferd gjennom sanselige humoristiske og poetiske tablåer.

Medvirkende i prosjektet Tumble in the Jungle:

Ide/koreografi/regi: Inger Cecilie Bertrán de Lis

Dramaturgi/regi: Robert Skjærstad

Scenografi: Carl Nilssen-Love

Komponist: Vidar Løvstad

Kostymedesign: Signe Vasshus

Rekvisitør: Antti Bjørn

Musiker/aktør: Rita Lindanger

Lysdesign: Daniel Kolstad Gimle

Dansere original cast: Julie Moviken og Mikael Rønne

(2. lag; Inés Belli og Cesilie Kverneland)

Prosjekt- og produksjonskoordinator: Justina Brazaite

Produksjon: ICB Produksjoner

Samproduksjon: Dansens hus

Illustrasjon: Antti Bjørn

Støttet av Kulturrådet, Fond for lyd og bilde, Extrastiftelsen, Notam.

Linker:

Hørt og Berørt (PDF)

Amta

Facebook event

Din hørsel

Scenekunst

Dansens Hus

Dansens Hus

Miniøya

Telemarksavisa

 

«..barna i publikum er trollbundet.»

«Det er en eleganse i det som skjer og synkroniteten er feilfri.»

 «Sanselig overskudd og leken kommunikasjon»
Scenekunst.no, 2018

«Dansen og musikken er fengslende, og flere av barna i publikum danser på plassene mens de følger med på handlingen på scenen.»
Periskop, 2018

Magasinet Periskop skriver:

«Tumble in the jungle” er tilrettelagt for hørselshemmede, blant annet gjennom et spesielt fokus på det visuelle og taktile, og på vibrasjoner fra musikken. Noen steder fremføres også sangene i stykket via tegnspråk. Som en uten hørselshemming og ikke møter tegnspråk i hverdagen, blir jeg slått av det estetiske aspektet.

Bertrán de Lis har uttalt at hun har ønsket å lage en forestilling som vil gjelde like godt for barn med som uten hørselshemming. Det fortjener å bli hedret: Å bruke dans som møteplass og universelt språk.»