DRØM

Dansens Hus, Oslo 2020

Drøm er en familieforestilling for barn fra 4 år og oppover. I forestillingen Drøm er det tatt utgangspunkt i et forprosjekt gjennomført i flere barnehager, skoler og et seniorsenter, hvor både barn og voksne opp til 98 år, har vært involvert i koreograf Inger Cecilie Bertán de Lis sin forberedelse til denne forestillingen.

Hun ønsket å finne ut hva de drømmer om når de sover. Hadde de en drøm de ønsket å dele? Koreografen og de medvirkende kunstnerne har tatt utgangspunkt og inspirasjon i barnetegninger, samtaler og intervjuer, og sammen har de laget en familieforestilling hvor fantasi og absurditeter smelter sammen til et drømspill.

Kanskje kan publikum dele hverandres drømmer og tanker omkring det å drømme og finne likheter og ulikheter, for det å drømme er universelt. Forestillingen prøver ikke å gi noe svar på hvorfor vi drømmer eller betydningen av drømmene. Det forskes stadig på dette området; hvorfor vi drømmer.

Har drømmene vi har om natten noen betydning? Drømmer vi for å bearbeide informasjon og forskjellig sanseinntrykk som vi opplever gjennom dagens løp? Eller har drømmer ingen funksjon i det hele tatt? Kanskje finner vi aldri noe svar på det heller. Uansett er en drøm et fascinerende landskap å bevege seg i, som gir mange rom for ettertanke og undring.

Dansens Hus – Drøm

Medvirkende:

Ide/ koreografi/regi: Inger Cecilie Bertran de Lis

Regi/dramaturgi: Robert Skjærstad

Scenografi og kostyme: Bård Lie Thorbjørnsen

Komponist og musiker: Frode Barth

Lysdesign. Daniel Kolstad Gimle

Dansere: Julie Moviken, Oda Bjørholm, Matias Rønningen;

Erlend Auestad Danielsen, Maria Skjærstad-Bertrán de Lis

Produksjons koordinator: Miriam kjølen

Produsent og produksjon: ICB Produksjoner

Samproduksjon: Dansens Hus

Foto: Tale Hendnes/Dansens Hus

Støttet av Norsk Kulturråd, Fond for utøvende kunstnere

«Det jo ikke det verste skussmålet du kan gi en forestilling, at den får deg til å tenke».

«Det er noen øyeblikk i forestillingen jeg virkelig tar inn, som står tydelig for meg, som gjorde varig inntrykk»

Anmeldelse Periskop 18 feb 2020

«- det referansrike språket fungerer som en inngang til samtidsdans for de yngste»

«Forestillingen viser hvordan kunsten kan bruke sitt eget språk til å fortolke virkeligheten og virkelighetens referanser»

«Drømmene våre er ikke en inngang til sinnets sannhet, men kan være en inngang til kunsten, og det er også ganske verdifullt.»

Scenekunst.no , 21 feb 2020